Når man kjenner hverdagspresset, om bare et lite stikk, til å prestere, gjøre, ikke gjøre, si eller ikke si. Mens det man aller helst vil er å gå en tur i høstsola med ei venninne og snakke om middag eller hvor rare engelskmenn er.
Det beste som finnes er mennesker.

Har tatt lite bilder i det siste gitt! Så da får dere noe annet, noe gammelt. Men aldeles ikke foreldet. 

Sånn ser det ut rett utenfor skolen min på Kjeller. Makan. Veien er plassert akkurat på bakkekammen der, og når det kjører traktorer på den blir det skikkelig fin profil! Eller hva man skal kalle det. Skyline? Relieff? 

Det sørger iallefall for sjelero hos mang en stresset designelev.
//Here's an old photo, since I've completely failed at being an adventurous photographer this week. It's the view from right outside my school at Kjeller, Norway. It's calmed many a stressed design student, I assure you!

Enda et Edinburgh-skudd, som til opplysningen får meg til å ønske jeg sto helt alene på en fjelltopp med vinden i håret. Jadaså// Another Edinburgh shot. For some reason it makes me want to wish I was standing all alone on a mountaintop with wind in my hair. Ohyes. 

 

Green Park// Det britiske værets sanne ansikt// The true face of the british weather. 
Kensington Gardens// Deilig, gammelt, slitt treverk// Wonderful, old and worn wood.

Hverdagspost #1

Av og til når jeg er ute og går slår det meg plutselig hvor utrolig vakre folk er. Alle liksom.
Da jeg var barn sa søstera mi noe jeg aldri har klart å gi slipp på. Ren barndomsvisdom.
"Alle har noe søtt i seg", sa hun.
//Sometimes when I'm out walking it suddenly hits me how beautiful people are. Everyone. As a child my sister told me something I've never let go of and still think about quite often; "everyone has something sweet about them" she said.
Taylor Wessing Photographic prize(national portrait gallery uk) is a wonderful source for some pure human beauty...

Taylor Wessing Photographic Portrait Prize blir hvert år arrangert av National Portrait Gallery, og er en ypperlig kilde til ren mennesklig skjønnhet. Her er et par bevis:
 

 

Nathan og Katie Williams, grunnleggerne bak magasinet Kinfolk har en aldeles strålende blogg!
Den oppdateres ikke kjempeofte, men er absolutt verdt en titt. HER!
//Nathan and Katie Williams, the founders of Kinfolk Magazine, have a wonderful blog! Take a look!

og her er en smakebit:

Og helt til slutt.
Jeg har dilla på denne pimped up versjonen av den berømte nyhetssnutten!! Guilty pleasure...
//And at last: guilty pleasure!





BOOM. Enjoy.

I dag var morgenen min så fin at jeg må fortelle om den.

Hverdagspoesi på sitt beste. Jeg våknet helt av meg selv, og sola skinte. Så spiste jeg havregrøt med sukker, sitronskall og valnøtter og drakk en kopp kaffe og et glass juice. Rolig. Og hørte på klassisk på radioen.

Det var det. 

// My morning today was so nice that I want to tell you about it.

Everyday life poetry at it's best. I woke up all by my self, and the sun was shining. Then I had porridge with sugar, lemon zest and walnuts and a cup of coffee and a glass of juice. Slowly. And listened to Classic FM.

That was that.

Det var esel på stranda i St.Annes-on-the-sea i dag. Eieren ser ut til å synes det var like absurd som meg. Definitivt en spennede liten detalj til det ellers så serene landskapet dog! Håper dere der ute har hatt en fin lørdag!

Arkitektkontoret Fantastic Norway tegnet nylig denne hytta i Sjoga.
Vet ikke hva du syns, men jeg tror jeg hadde vært i ekstase hvis jeg faktisk hadde stått bak linsa. Kald i kinnene, svett på ryggen å sliten etter en lang tur på med pikkpakk. På vei mot en lysende og varm hytte i godt selskap og med en flaske rødvin og et stykke biff ventende innafor døra.
Og resten av kvelden tilbragt i langermet ullundertøy. Hei. 

Edinburgh var nydelig. Og smakte godt.

Haggis - Check.
Scotch whisky - Check.
Iron Bru* - Check.

Bildene er fra søndagsturen vår til Arthur's Seat, friområdet i utkanten av Edinburgh sentrum. Skotter er jo som kjent litt mer "norske" enn andre UK-innbyggere(skulle til å skrive engelskmenn - UFF!), og et fjellområde så tilgjengelig og til og med uten sikkerhetsgjerder bekrefter påstanden ytterligere synes jeg.
Skotter er bra folk.

*Skottland er det eneste landet der Coca Cola IKKE er den mest solgte drikker. Der ruler nemlig den lokale drikken Iron Bru. Vanskelig å beskrive smaken, men Sandra(øverst til venstre) påsto at den smakte ananasbrus!

Mamma sendte melding i dag. De skal på elgjakt og meldingen fremkalte aldri så lite hjemlengsel. 5. oktober klokka 07.00 hvert eneste år strømmer hele befolkningen i den lille grenda Løvjomås til samlingsplassen ved den gamle skolen for å være med på jaktstart. Folk tar seg fri fra jobb. Baker kaker. Tar med de (nesten)nyfødte babyene deres i bæremeis. Alle skal være med. Barna i friluftsbarnehagen bidrar til og med på første drev.

Tanken på høstløv, sopp-plukking og bålbrenning gjorde at jeg tok en titt i 2011-folderen.
Der fant jeg disse bildene som ble tatt for nesten nøyaktig ett år siden på Hardangervidda.
Jeg blir litt trist inni meg siden det er så langt unna. Men så kommer jeg på at jeg bor i Jane-Austen-land, og da går det greit. Idag oppdaget jeg en nydelig tursti langt ei elv som skal utforskes ytterligere, og i morgen tidlig drar jeg nordover til Edinburgh. Så det går bra!

Jeg liker når livet en gang iblant fortjener storsatsing. Kalas. Partey. 

I sommer giftet min smekre kanadiske venninne, Jana, seg med sin utkårede, og et vakrere bryllup tror jeg er vanskelig å oppdrive.

Ta festlokalene for eksempel.
Rommet med de store vinduene.
Eller folkene.
Jenter som er klare for å feire.
Godsaker.

Mursteinland med en touch av New York.
Fra The Northern Quarter.