Jeg har alltid blitt henrykt av vakre landskap. Eller i alle fall bergtatt.
Da jeg var barn resulterte dette i at jeg fra tid til annen prøvde å fotografere de vakre tingene jeg så rundt meg. Redskapet jeg så godtroende brukte var det herlige engangskameraet, og hele greia skjedde selvfølgelig i god tro på at bildene ville ende opp like nydelige som orginalen. Men bildene havnet aldri på veggen; etter en skuffende gjennomgåing av dem etter fremkalling havnet som regel bunken i en eller annen skoeske under sengen min.
Engangskameraer er fantastiske saker.
Men dette bildet er ikke tatt med engangskamera, det ser bare ut sånn!
Men jeg liker det!
kjærleik,
-I
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar