Hverdagsglede: Når du kjenner trelukta på vei opp trappene til perrongen, og 50 vogner med tømmer(som forøvrig er et fantastisk ord) plutselig står og skinner foran deg.

Kjenner at man fort kan bli litt lei av alle bildene med tynne, naturlig vakre jenter liggende tilsynelatende tankeløse i gresset, eventuelt sett stående med ryggen til i duse omgivelser.
Litt lenger er det mellom godbiter som dette. Mer ekte motiv. Sterke farger. Tydelige.
love the Fitzgerhald's!

Når verkstedene er fulle av deilig vårlys sånn som nå, blir liksom arbeidsmengden automatisk en smule mindre.
Det liker vi.